Og så var det tilbake til Norge og livet der.
Høsten gikk og vi storkoste
oss. Vi var ikke i tvil. Jessica var vår nye stjerne.
--------------------------------
Det
ble jul, og i romjulen ble Jessica dårlig, med høy feber.
Hun hadde spist svært mye oksemuskel som Rune hadde kjøpt til hundene som julegodt. Fabian
var ikke så begeistret, så Jessica spiste like godt det han la fra seg. 2. nyttårsdag 2011, oppsøkte vi dyrlege og det ble gjort forsjellige undersøkelser av henne.
Kort sagt så måtte hun hasteopereres. Hun hadde 3 hull på tarmen og måtte gjennom en stor operasjon.
Vi fikk henne hjem med beskjed om at dette
var svært alvorlig.
Jeg måtte mate henne hver time på dagen med sprøte, ligeså med vann. Hun fikk medisiner som gikk greit å få i henne,
og hun kom seg svært fort.
Imidlertid ble hun tett i nesen og klarte tilslutt ikke å puste gjennom nesen. Vi hadde hele tiden kontakt med vetrinæren som hadde
operert, og det viste seg at hun hadde kastet opp under operasjonen. Noe av dette måtte ha havnet i nese/bihulene, for puste gjennom nesen var helt umulig. Hun la den ene poten inn i munnen og løste selv et svært komplisert problem.
Hun gikk fortsatt på de samme medisinene som etter operasjonen.
I slutten av februar
ble det tatt CT og konstatert at der var fullt av "gørr" i bihulene.
Det ble også foretatt rhinoskopi, uten funn!
Dette skulle behandles ved å bore hull i pannen hennes og legges inn et dren. Dette var i midten av mars.
I 5 dager på rad ble hun
dopet og det ble spylt gjennom drenet og ut nesen. Det ble sendt inn prøver av det som kom ut, og lagt pencillin direkte i bihulene.
Vi fortsatte med samme
medisiner som før, men ingenting hjalp. Nesen var like tett!
Ny kontroll 26. mars. Ny 4 ukers resept på samme penicillin som hun hadde
stått på siden operasjonen 2. januar.
Dette var så fortvilende at jeg tok kontakt med en bekjent som selv er vetrinær. Han satte meg i forbindelse med
en som har spesialisert som på rhinoskopi, og en uke etter fikk vi time.
Denne dagen fikk vi et gjennombrudd. Det ble funnet store mengder med sopp i nesen!!!!!
Vi fikk i selvsyn se soppen gjennom scoopet.
Dette skulle da ikke behandles med penicillin, som er mat for sopp,
men med canesten. 3 behandlinger måtte til før soppen i nesen var borte.
Hun ble litt bedre, men ikke helt.
Imidlertid reiste vi på ferie, og Jessica var med. Hun la fremdeles poten i munnen for å kunne puste.
---------------------------------------------------------
Siden hun fremdeles ikke var bra, tok vi kontekt med Vetrinærhøgskolen.
Der tok de den 20. august nye CT-bilder av Jessica`s bihuler som ble avlest av radiolog og diagnosen var: SOPP!
Den var på dette tidspunktet 2 mm fra hjernen hennes.
Det ble bestemt at hun skulle opereres 10. september, og vi dro over fjellet og leverte henne tidlig på morgenen.
Vi trodde vi kunne hente henne hjem etterpå, men nei. Hun måtte bli der i mange dager.
Da vi hørte hva hun skulle gjennomgå, sa vi stopp.
Hele pannen skulle taes av, der skulle legges inn medisin og pannen skulle settes på igjen.
Som legen
selv sa: Dette er et svært aggressivt inngrep.
Der var snakk om langvarig smertebehandlig og mest sannsynlig kosmetiske operasjoner.
Skulle vi virkelig la henne gjennomgå all denne smerten?
--------------------------
Jeg glemmer aldri da hun gikk fra oss sammen med legen som i førstningen skulle operere henne. Hun svingte med rompa og virket ikke syk i det hele tatt. Sannheten var jo en helt annen.
-----------------------------
Vi har reist mange ganger tur retur Bergen - Oslo, men aldri har vel veien hjem vært så lang som denne gangen.
Kjære Jessica.
Vi savner deg så mye og kommer
aldri til å glemme deg!
Hvil i fred!